Elisabeth i Brasil

São Paulo

2011-08-13T19:07:00.000+02:00

Ble lite blogging i Brasil så får ta det no i stedet. Først kom vi til Sao paulo der vi skulle besøke min kjære venninne Amanda.

Amanda hadde lagd til litt av ett program for oss så vi sku få se byen. Fikk ikke gjort halvparten engang. Veldig snilt gjort. En dag var vi med henne og en venninne på typisk brasiliansk(Minas Gerais) restaurant.

Også var vi i dyreparken. Den var awesome! Sku ønskt jeg visste om den når jeg var der med mamma og de...Dødsstor og mange gøye dyr. Her prøver Sven å ligne på en giraff.

Fotballkamp...Palmeiras-Flemenco. Sven syns det va en drittkamp, og det va det forsåvidt. Den endte 0-0, men jeg fikk se det store barndomsidolet Ronaldinho i aksjon. So it´s all GOOD!

Sightseeing i Sao paulo. En av maaange store og flotte katedraler. Den het katedral do Sé tror jeg...

Ibirapuera parken. Veldig fin og koselig park som vi ruslet en tur i en dag.

Vi bodde i leiligheten til Amanda i et koselig nabolag som heter Vila Madalena. Btw er undergrunnen i Sao Paulo kjempebra, og frakter deg nesten hvor du vil. Noe som var bra for oss, så slapp vi å blakke oss på taxi. Vi hadde noen kjempefine dager hos Amanda, og det var så godt å se henne igjen.

Hjertelig takk

2011-07-29T04:33:00.000+02:00

Noen bilder fra barnas dag

Lucelia, Marte, Donna Orda og meg

Hei alle sammen.

Vil bare si TUSEN HJERTELIG TAKK for det dere gav oss til jul og ellers for aa gi bort her i aracatuba. Har gledet meg til aa faa gi litt penger til noe av det arbeidet som jeg var med paa naar jeg var her. Mens jeg har vaert hjemme hare jeg samlet inn over 5000 kroner fra Lions Rotteryklubb i Giske kommune til Casa Sinai( Casa Genesis) Et hjem jeg jobbet paa med jenter mellom 12 og 17 aar med mange problemer med blant annet narkotika og prostitusjon. Her tilbys de hjelp og en vei ut av dette livet. Siden jeg hadde samlet inn en del penger til de fra foer og sendt ned, og de som var her ra Hald i fjor kjoepte en del madrasser og utstyr til de, tenkte jeg aa bruke pengene paa andre ting denne gangen. Derfor ville vi gi litt til Aspamepe, men de var stengt naa i vinterferien.

Men noe som imponerer her nede er det voksende ungdoms- og barnearbeidet her i kirken. Mens jeg var her vokste det mye og naa har det blitt enda stoerre. Kjempe morro, og det er de samme folkene som staar paa enda. Derfor tenkte jeg det kunne vaere bedre aa gi en stoerre sum til en sak enn mange smaagaver. Derfor har jeg gitt alle pengene som vi fikk av dere til jul, og andre tider, til ungdoms- og barnearbeidet i kirken. Jeg gav majoriteten av pengene til generelt ungdomsarbeid i kirken. De har utrolig mange initiativ som involverer ungdom og barn og dette koster penger. Jeg gav ogsaa rundt 1200 kroner til et arbeid i kirken som gaar paa at en dame har lagt sement i hele bakhagen for at barn og ungdom skal ha en plass aa vaere hver onsdag. Da aapner hun hjemmet sitt for alle som vil. Her er det ikke bare for barna i kirken men for alle som vil. Det kommer foreldereloese, barn av narkotikamisbrukere og barn som har det generelt vanskelig, samt en del kjente fra kirken. Her faar de leke, de blir malt i ansiktene, spiller fotball, faar hoere om Jesus, spiser mat og drikekr brus, leker med ballonger og har det kjekt i lag. Dette er et privat tiltak fra denne damen, og hun brukte mye penger paa aa legge sementen deror ville vi gi litt penger til henne saa hun kunne kjoepe inn en del utstyr, fotballer, maal, tegnesaker osv som de kan holde paa med. Vi var der i gaar og saag hva de driver med og det er virkelig et arbeid som lyser opp dagen til barna og de faar bli kjent med hverandre i nabolaget.

Litt om ungdoms og barnearbeidet i kirken. Hver gang det er noe som skjer i kirken er det soendagsskole eller noen som passer barna. Hver loerdag er det ogsaa barnas dag med aktiviteter og historier i kirken. Dette dagligdagse arbeidet trenger penger. For selv om ting er billigere for oss her, er det ikke saerlig lett aa vaere brasilianere alltid. Det er ikke billig for dem med ganske mye lavere loenningsnivaa her enn i Norge. De lager ogsaa ofte til ekstraordinaere ting for barna i kirken og nabolaget. Som .eks en barnas dag som jeg og Sven fikk ta del i forrige loerdag. Sven spilte fotball med guttene, mens jeg gikk litt rundt og hjalp til samt pratet med personer som det var alt for lenge siden jeg hadde moett! Muito legal! Dette er en kirke som brenner for aa misjonere i nabolaget, men ikke bare det, de vil gjoere dagen lettere for de som ikke har saa mye.

Vi fikk inn 5200 kroner(1500 real fra valutakalkulatoren) fra dere, og det var utrolig goey aa aa gi det videre. Virkelig en meningsfull julegave vi fikk. TUSEN TAKK. Det var akkurat dette vi oensket oss!

Til sist en portugisisk frase som Sven har faatt laere..Eu nao entendeo...jeg forstaar ikke..tehe...Men han har laert noen flere gloser naa og greier fint aa kommunisere med folk med kroppsspraak.

I morgen gaar turen videre til Salvador og en strandferie foer vi stikker til rio de janeiro. Blir trist aa reise fra folk igjen, men det var godt aa moete alle og det skal bli deilig for Sven aa reise et sted vi kan snakke mer norsk.

Ha det fint! Haaper det staar bra til med alle!

PS: Har ikke faatt lagt inn noen bilder enda, saa laante noen som Marte hadde lagt inn paa dataen til Lucelia. Haaper det er greit.

Elisabeth i Brasil...denne gangen med Sven

2011-07-26T00:01:00.000+02:00

Forst av alt har vi hort om tragedien som har skjedd i Norge etter at vi reiste. Vi er glad for aa hoere at venner og familie i Oslo har det bra. Jeg har en god venninne som var utoya og hun og lever heldigvis. Men hun har mistet mange venner og bekjente og har det vanskelig..her kan du lese litt om den forferdelige opplevelsen de hadde..
http://www.facebook.com/note.php?note_id=225447274160068
Vaer med aa be for alle paaroerendes, og for alle som opplevde sitt livs sjokk. Jeg og Sven ble begge sjokket over aa hoere det som har skjedd. For en idiot. Hva faar et menneske til aa gjoere noe saa sykt?

Naa er vi i byen jeg bodde i og koser oss veldig med folkene. Den familien jeg kjente godt som var ganske fattig har flytttet og faatt en bedre jobb. Derfor gav jeg pengene vi hadde samlet inn til ungdomsarbeidet i kirken pluss at jeg gav ca 1500 kroner til en misjonaer som driver barnearbeid i omraadet. Hun aapner hjemmet sitt en dag i uken for alle barn/unge som vil og forteller om jesus, synger, og serverer mat. Men hun har ikke saa mye penger til aa drive arbeidet. Hun har lagt betong i hele hagen sin som var full av frukttraer og baer sist jeg var her for at ungene skal ha god plass til aa leke. Men hun har ikke saa mange aktiviteter for ungene aa holde paa med og trengte litt penger til aa kjope utstyr og mat til aa servere ungene. Vi skal til henne paa onsdag for aa se.

Ellers var vi i sentrum av araçatuba en tur i dag, og sven klipte seg for 21 kroner...haha...risoren var flink og! Ellers har vi kjopt oss capser(sven fikk litt vondt i hodet etter all denne solen..hehe) Brrr...vinteren er hard her i brasil...32 grader og sol :) Hehe...I gaar var vi paa churrhasco med gode venner fra kirken. Tror vi var en 30 stk. Og selv om sven ikke snakker spraaket har han faatt god kontakt med mange. Jeg oversetter saa ofte jeg kan, men det er rart hvor langt han kommer med kroppsspraak ogsaa. Han spilte fotball med en guttegjeng en dag, barbeint vel og merke. Han skal ikke vaere noe daarligere enn de andre, men tror han fikk kjenne paa lyskene at han skulle brukt sko.

Vi koser oss skikkelig her i araçatuba, og det er godt aa se alle igjen. Lucelia og Wolker har tatt hjertelig i mot oss og gutten deres, Jonatass er en skikkelig skjonning som digger sven.

Vi hadde det ogsaa veldig fint i sao paulo med amanda og det var trist aa reise derfra. I sao paulo var vi turister rundt om i byn or aa se paa nydelige parker som ibirapuera, og mange imponerende katedraler og bygninger. Vi var ogsaa i zoologisk hage en dag, og paa fotballkamp en dag. Veldig goy.

Paa fredag reiser vi videre til ferieparadiset Salvador...gleder oss veldig til aa faa en uke paa hotell foer vi reiser videre til niteroi for aa besoeke martin og kristine. Gleder oss seff veldig til dette og!
Ha en fin uke!

Utfordring fra Sissel

2008-06-17T12:33:00.002+02:00

Hver spiller svarer på spørsmålene om seg selv.
I slutten av innlegget gir du det videre til 6 andre personer og fører opp navnene deres.
Så gir du beskjed hos dei om at de er tagget, og ber dem lese din blogg.
La personen som tagga deg vite det når du har lagt inn svar.

1.Hva gjorde du for ti år siden?
Ehm...
-flyttet fra Bergen til Valderøy
-Passet David ca hele sommeren
-Var masse med Christina bestevenninnnen min
-Blei kjent med mange nye på Valderøya bla Marit, Jannicke, Anne Marie og Sven
-Spiste masse is fra isbilen
-Bodde hos Farfar
-Flyttet inn i nyehuset
-Fikk en lillesøster(med samme navn som bestevenninnen min i Bergen...tilfeldig? Neppe

2. Nevn 5 ting du hadde/har på "å-gjøre"-listen din i dag.
-Stå opp
-Fikse bloggen etter oppfordring fra Sissel :P
-Skrive noe om alle som skal komme i bryllupet
-Kopiere opp alle sangene til sangheftet
-Se fotballkamp Valder-Brattvåg

3. Snack jeg liker?
Sjokolade, jordbær, mango, papaya, fruktsalat, frukt, suco, snop, chips, kake, is...

4. Ting jeg vil gjøre som milliardær?
Hjelpe noen av vennene jeg har fått rundt om i verden til åfå en utdannelse, og et hjem. Spytte inn en del i forskjellige prosjekter. Ta me familien på tur hytte/Brasil/syden. Innvestere noe. Betale ned lånet.

5.Steder jeg har bodd?
Toppe, Bergen -Morvik,Bergen -Farfar, Valderøy -Nordstrand,Valderøy - Hald,Mandal -Aracatuba,Brasil -Fra høsten av, Oslo

Hjemme igjen

2008-05-10T23:39:00.006+02:00

Ja då har eg vært hjemme i ca en mnd og er snart på jorda igjen! Ting har gått i ett, men jeg har det fint! :D Det var jammen trist å reise fra venner i Brasil, men jammen godt å komme hjem også etter over 6 mnd borte! Godt å se Sven, familie og venner igjen, få planelegge litt bryllup og oppleve masse gøy! På Hald er det sprell fra morgen til kveld(som oftest) med bading, volleyball, settlers, ticket to ride, skole, film, venner ++ Jeg har også fått vært hjemme to ganger allerede, først tre dager rett etter jeg kom hjem. Da blei det i grunn bare veldig stress, fikk sett lite folk, men var herlig å få treffe Sven, mamma og de, og Sven sin familie igjen, og også få treffe Anne MArie og Sissel igjen selv om det ble kort. Så var det tre travle uker med debriefing på Hald, og en teamhelg i Stavanger med informasjonsarbeid, før en ny helg hjemme. Først var det konfirmasjon til Sirvan i Bergen. Også fikk eg en helg hjemme med konfirmasjon til Eivind søndagen. Skjønt å treffe hele gjengen igjen, og lille Anna Leah hadde blitt så stor og fin! :D
Her kommer noen bilder fra min tid i Norge :D

Wæææ...nå reiser vi!

2008-04-06T15:25:00.006+02:00

Trist men sant, i frykt for at dere hjemme skal ta dette innlegget som om at jeg ikke savner dere og vil hjem til dere, frykt ikke, det gjør jeg og det skal bli herlig å se dere alle igjen! MEN! Det e så utrolig trist å skulle reise herfra! Alle folk som eg har blitt så utrolig glad i, vennene mine her i Aracatuba som det blir lenge lenge til eg får se igjen. Men jeg skal se de igjen!! En dag, det er sikkert! Hit skal jeg tilbake!

Nå står kofferten stor og tung midt på rommet mitt og venter på alle tingene som jeg tungmodig må putte oppi! (Håper bare det blir plass! :S ) I ettermiddag skal de lage til avslutningschurrhasco for oss, skjønne mennesker, de vet at det er meg og Gunhild sin favoritt her nede! Der er alle venner innvitert og det skal bli så utrolig koselig! Etter det MÅ jeg pakke, også er det kirken i kveld som virkelig blir den STORE avskjeden!! Gruer meg! På begynnelsen var alt så nytt, ny kultur, nytt språk, nye mennesker, det var spennende men også utfordrende, og nå som vi ar blitt så vant til alt, og at alt går så greit så må vi dra herfra! Språket går greit, kulturen er fantastisk god, varm og kjærlig, og menneskene er herlige! Jeg vil ikke dra!

I morgen tidlig går bussen tl Curitiba, og der skal vi møte Mateus, på onsdag går flyet hjem til Norge, og på torsdag får eg klemme alle mine nærmeste igjen! <3

Her kommer noen bilder fra den siste tiden...

Vi lagde meksikansk kveld på ungdomscellegruppen, nam, herlig taco!!
Denne hjerteknuseren er født, Asafi (sal 50), Vanessa og Alex sin herlige skatt, og lillebroren til Camila <3 En fantastisk familie!

Det har vært Påske! OG den blei feiret på misjonærmøte i Rio Preto sammen med alle Nms misjonærene her i Brasil, koslig.

vi har sammen med Amanda tatt Ana Beatriz og Camila med oss i dyrehagen der vi endelig fikk se Toucano og krokodille(men den har vi faktisk sett vill her før) dagen ble avsluttet på McDonalds med iskrig, noe som dannede brasilianere ikke likte helt der de såg på oss, men som vi fant virkelig morsomt! En fantastisk dag.Ungene sang i kirken <3
Siste dag på Casa Gênesis, Panejinha do quero mais!!
Siste dag på cellegruppe :(

siste dag på Aspamepe, kommer til å savne de herlige folka der! <3
<3 <3 <3
Big happy family! Eu amo vocês!
Vocês são muito especial pra mim!
Amanda eu ti amo!!!! <3

EU AMO VOÊS!!!!! <3

Herlig med litt besøk

2008-03-14T15:41:00.010+01:00

I dag reiser Gunhild til Rio fpr å møte familien sin, då tenkte eg det var på høy tid å få ut ett inlegg fra når jeg hadde besøk for to uker siden. Mye har skjedd siden da også, men det kommer i ett annet innlegg!!

De to siste ukene har jeg hatt besøk av mamma, pappa, Christina, David og Sven. Det har vært utrolig herlig med litt besøk. Ikke bare fordi jeg har savnet hele gjengen, men også fordi at nå har de fått sett litt av min hverdag her i Brasil. Til mitt forsvar ble innlegget skrevet ret etter at de var her, bare ikke publisert, så yeah!

Vi begynte med noen rolige dager i Rio de Janeiro, med kamp på Maracanã, svømming på Ipanema, Copacabana og i svømmebassenget på hotellet, dagstur til Ilha Grande, Churrasco, Kristusstatuen, Sukkertoppen, regnskogen m.m.

Deretter reiste vi til Araçatuba. Der bodde gjengen sammen med meg i vertsfamilien. Vi fikk sett byen, truffet mennesker jeg har blitt kjent med i år, og de fikk vært med meg på jobb på Casa Sinai en dag. Herlig. På fredag drog de alle hjem igjen til kalde Norge(unntatt pappa, som drog direkte til India på jobb) der de skal kose seg med skole frem til sommeren, mens jeg skal bli her i Brasil, å gjøre mitt ytterste for at resten av oppholdet skal bli minneverdig.

Og her kommer litt bilder :D

På flemngo kamp på Mãracana
Sven med Kristusstatuen
Koser oss med kokosnøtt på praia vermelha i Rio
Familien på Ilha Grande
Snorkling i den grønne lagnua på Ilha Grande
lager kaffe i hagen me Wolker, kult?
christina me en giga vannmelon, nam!
Med meg på jobben, Casa Gênesis

Bursdagsjenten

2008-02-27T17:40:00.002+01:00

Denne solstålen har bursdag i dag! Parabéns pra você!!! :)
Parabéns pelos 20 anos! Have fun go mad!!
Gratulerer me dagen Gunhild, kjekt å være i Brasil med deg!
Go klem fra meg

Infield

2008-02-26T18:07:00.007+01:00

Gjengen forann kristusstatuen i Rio de Janeiro

I begynnelsen av februar hadde vi Infield her i Brasil. Da kom Agnar og Øystein, to av lærerene våre på Hald, på besøk. Vi hadde ca en ukes tid i Rio de Janeiro der vi fikk samlet tanker, og pratet om opplevelser vi har hatt til nå. Det gjorde godt.

Brasilcrewet paa sukkertoppen

Det hele begynte med to slappe dager på hotell i Rio de Janeiro. Jeg og Gunhild hadde fri fra jobb pga skoleferie, og fikk lov til å reise til Rio to dager før. Da bodde vi på South American Copacabana hotell, utrolig herlig. Vi møtte også de andre Hald-studentene i Brasil, Synnøve og Kjetil. De er utsendt fra Laget, og bor i João Pessoa. Vi rakk å slappe av en dag på Copacabana før regnværet kom, men resten av Infield var det møkkavær. Søndagskveld kom Agnar og Øystein med fly. Før det hadde vi sett på øvelse til karnevalsparaden og vært på fotballkamp på Maracanã. Kult.
Synnoeve, kjetil og Gunnhild paa karnevalsparaden

Når Infield startet gikk dagene i ett. Vi hadde kursing i tro og tanke, og ellers spennende oppgaver. Vi satte oss mål for det videre oppholdet, og reflekterte over hva vi har opplevd til nå, så mange bra ting. Selfølgelig litt oppturer og litt nedturer, men mest oppturer. Etterpaa gikk turen for oss med Team Nettverk til Encontraõ. Et opplegg for reginonen vaar, med kirken. Masse folk, lovsang m.m.
Daniel, ungen til Arild og Evy Nyvoll var svaert saa populaer paa Encontraõ

Jeg kommer til å huske dette året for alltid. Jeg har lært så utrolig mye, og ser framover mot den siste tiden min her i Brasil.

Gode grunner til å søke HALD

2008-01-23T16:28:00.000+01:00

- Studer i ett internasjonalt miljø

- Velg mellom tre spennende, forskjellige og utfordrende linjer, Team Nettverk, Fokus og Act Now.

- Bli med på en Uganders første svømmetur

- Se noen lære å sykle, eventuelt hjelp de å lære det.

- Lær å hekle, strikke og lage fete smykker

- Studer bistand, utvikling, bibel og misjon

- Les utfordrende og spennende pensumbøker

- Lær å ta gode bilder

- Lær om andre lands kultur og historie
- Kanskje får du lære Thai-boksing av en ekte Thai.

- Gå i 17. Mai-tog i oktober

- Bli kjent med folk fra alle verdens hjørner

- Kenya

- Tanzania

- Uganda

- Madagaskar

- Kamerun

- Norge

- Serbia

- Thailand

- Laos

- Brasil

- Bolivia
- Peru

- Få venner for livet

- Dra på utplassering til Brasil, Bolivia, Peru, Serbia, Rwanda, Uganda, Kenya, Kamerun, Tanzania, Madagaskar, Laos eller Thailand i 6-7 mnd.

- Få sjansen til å lære ett nytt språk

- Dra på bli-kjent hyttetur uten mobil og kontakt med omverden

- Ta utfordringer

- Lær å jobbe sammen i team

- Lær mer om deg selv

- Gå på fjelltur med bind for øynene

- Ha morsom kjøkkentjeneste, vasketjeneste eller vakttjeneste

- Se lærerne dine rappe

- Drikk kokosnøtt for første gang i livet

- Arbeid i et utfordrende miljø, og få spennende oppgaver

- Få minner og venner for livet i praksislandet

Rett og slett få ett av dine beste år i ditt liv!

HALD ER ABSOLUTT TIL Å ANBEFALE!!

Ps: Du må være mellom 18 og 25 år, og ha fullført videregående skole.
Søknadsfrist er 1. April, men Hald tar imot søknader fortløpende.
Les mer på www.hald.no

Hang-Gliding

2008-01-04T02:37:00.000+01:00

Her kommer noen bilder fra en sykt rå opplevelse.

Jeg og Gunhild er nå en liten tur i Santos. Og i går bestemte vi oss for å ta Paragliding, men når vi kom opp var det også Hang-Gliding, så jeg tok det. Det var fantastisk gøy! Og vi koste oss helt utrolig begge to, og var glade for at vi greide å overvinne høydeskrekken for når vi kom i luften var det aldeles ikke skummelt, bare helt utrolig fantastisk gøy! Før turen spurte jeg instruktøren om han hadde hatt noen uhell og sånn, men det hadde han ikke på hele 29 år. Han "Tuffy" sa at det eneste uhellet jeg kunne bli utsatt for, var å bli avhengig av det. Og gjett om jeg skal prøve det igjen en gang! Her kan dere se litt bilder fra turen, og også Gunhild i Paraglideren på noen av bildene!

GODT NYTT ÅR

2007-12-30T19:35:00.000+01:00

Nå reiser jeg og Gunhild til Santos en tur for å feire nyttårsaften på stranden. Det skal bli deilig med en liten avkobling. Så da gjenstår det vel bare å ønske alle ett godt nytt år!

Stor klem fra Elisabeth

Jul i Brasil

2007-12-30T19:24:00.000+01:00

Det føltes ikke akkurat som noen norsk jul, men gjett om vi koste oss på julaften her i Aracatuba. Legen i menigheten var borte for å feire julehøytid, så vi fikk lov til å låne huset hans en god gjeng. Der var masse folk, og masse god mat.

På selve julaften var vi der hele kvelden og grillet og pratet. Det var kjempekoselig, selv om de egentlig ikke feirer jul den dagen, men den 25. På lillejulaften lagde forresten jeg og Gunhild grøt, og det var faktisk mange som likte det. De likte spesielt godt at den som fikk mandelen i grøten, vant en premie. Denne dagen blei det Rogerio som vant, selv om han ikke engang likte grøten, men morsomt var det. På julaften gikk jeg først og klippte håret, og deretter tok jeg både pedikyr og manikyr, fantastisk deilig å få stelt seg litt. Deretter bakte jeg og Gunhild pepperkaker, nam, de blei litt deig, men det gjør ingenting for pepperkakedeig smaker jo godt da!

Den 25 desember, julaften her nede, var den samme gjengen samlet på samme plass. Da begynte det med Churrasco med mye godt kjøtt og tilbehør. Deretter låg vi i bassenget resten av dagen, og spilte diverse sporter. Jeg lærte en ny genial sport ”Biribol”, kjmpegøy, det tok helt av, spesielt den gangen vi var et helt lag med jenter+en gutt, som knuste det drømmelaget med menn. Fantastisk. Men de tok det fint, og neste gang knuste de oss!

Julaften blei det mye prating, og vi koste oss med en fantastisk Churrasco.

Vi spiste masse god frukt, og masse god mat, og koste oss helt enormt!

Her spilles det Biribol, en fantastisk sport som spilles i basseng, minner veldig mye om Volleyball.

Camila og Ester skulle prøve å skremme oss, men de var mer søte enn skumle da!

Mot slutten av dagen stoppet vi på en kiosk og spiste is, der var det så mage som var heldige på bildene, så de måtte nesten bare ut på nett, en perfekt slutt på julefeiringen.

Julegaven jeg fikk av mamma, en kjempefin kalender, med masse fine bilder, pluss litt norsk julegodt, bildet av meg og nissen blei tatt i fjor på julaften, verdens kuleste julenisse. Det siste bildet er av Lucelia og Aline og blei tatt denne julaften, to skjønne damer.

Når vi var i Rio Preto fant vi faktisk Kinder Joy. Da kjøpte jeg med et jeg kunne kose meg med på julaften, og det gjorde eg. Og ja alle Hellasfolk + Ukrainafolk det smakte akkurat så godt som eg husket. Glad for at de ikke sleger det her i byen jeg bor.

Stor klem fra Elisabeth

Førjulsdager hos familien Nyvoll

2007-12-30T19:10:00.000+01:00

Helgen før jul var Arild og Evy så snille at de inviterte meg og Gunhild på besøk til Rio Preto. Der vi koste oss utrolig masse sammen med de.

Turen begynte med en alt for lang busstur fra Aracatuba til Rio Preto, bussen kjørte innom alle småbyer, og i tillegg hadde den flere lange stopp, men vi kom frem akkurat i tide til festen i kirken. De har en tradisjon i Rio Preto med en liten førjulsfest. Der var underholdning, andakt og faktisk en del som snakket norsk og engelsk. Vi møtte Thiago og konen, som har vært i Norge påHald for noen år siden. Og i tillegg fikk vi se litt av det arbeidet Evy og Arild gjør i Rio Preto. En dag fikk jeg og Gunhild være med i på møte i et ungdomsfengsel, og jeg må si det var et sterkt møte med fengselet i Brasil. De som sitter der er ungdomskriminelle, men mest sannsynlig ikke for smånasking. Likevel var det vanskelig å se for meg noen av de jeg møtte i fengselet der, som noe annet enn hyggelige gutter. Utrolig vanskelig å forestille seg at de kan være kriminelle. De fleste var med å be, og de fleste sang med på salmene, og de var hyggelige og interesserte i å bli litt kjent med oss og Hald. Noen tror jeg også hadde litt lyst å begynne på Hald, hehe. De lurte veldig på hvordan det var å gå på skole med så mange, fra så mange forskjellige nasjoner. Men jeg sa til de at det er fantastisk, og at kommunikasjonen går greit, siden alle mer eller mindre kan engelsk.

I tiden hos Arild og Evy, fikk vi og ta del i en liten adventsstund, med tenning av adventsslys mens vi sang adventssangen. Der fikk vi og smake pepperkaker og julemenn. Vi fikk oppskriften på pepperkakene, men de ble ikke en like stor suksess når jeg og gunhild skulle bake de her i Aracatuba. Vi fikk og være med de rundt og se litt av Rio Preto, en fin by, nesten på størrelse med Oslo. Mens vi var der hadde de og besøk av foreldrene til Arild, så det var helt utrolig at de også orket å ta i mot oss. Forresten fikk vi også sett noen episoder av ”jul i svingen” på dvd mens vi var der, dette sammen med ungene Camilla, Marie og Daniel. Det var kjempekoselig. Jul i svingen var julekalender på nrk i fjor, og det satte oss alle is kikkelig julestemning.

Takk for en hyggelig helg med dere!
Klem fra Elisabeth

Bowling og kjøring

2007-12-30T19:06:00.000+01:00

Vi er så heldige at vi har fått oss en god venninne her nede, som til tider tar oss med ut for å se litt hva som skjer i Aracatuba. En dag tok vi oss en tur på bowling, og det endte med fryktelige resultat for begge oss norske. Hehe..Amanda vant første runde, og etterpå vant broren hennes. Men vi hadde det ordentlig gøy. Og på veien hjem fikk eg lov til å kjøre! Supert!
*Peace and Love*

Bilder

2007-12-20T14:16:00.000+01:00

Her kommer litt bilder fra de plassene vi arbeider, Casa Sinai og Aspamepe

Mateus og Gabriel, to utrolig skjonne tvillinger paa Aspamepe

Casa Sinai

Julestemning

2007-12-20T13:39:00.000+01:00

Nå har ukene gått igjen, og mye har skjedd! Det nærmer seg jul og jeg er veldig spent på hvordan det skal bli!

Den andre helgen i desember fikk jeg og Gunhild være hjemme alene, mens Wolker, Lucelia, Silvia og Orda Lina reiste på en misjonærkonferanse. Den helgen lagde vi masse god mat. Fredagen var det biff og hasselbakte poteter, og lørdagen sov vi hos Amanda(en venninne her nede) Hun har den kosligeste familien, og fire hunder, som eg selvfølgelig var litt redde for. Amanda har og to yngre søsken, en bror på 20 år og en søster på 18, så vi hadde det gøy sammen. Lekte vannkrig og spilte ”UNO”. Og lørdagskveld var det churrasco. Moren til Amanda lagde også til veldig masse god frukt, og en ny favoritt her nede, på delt førsteplass med mangoen, er Papaya! Utrolig godt!!

Sjokolade-, banan- og is-pizza
Forrige helg lagde Gunhild til biff til alle. Det var utrolig godt, og faktisk ikke så veldig dyrt her nede heller. Etter at vi hadde spist blei jeg og Gunhild med Tamar og Amanda ut. Vi kjørte ned til sentrum, Tamar og Amanda ville ete mat ute. Vi kjørte litt rundt og såg påde forskjellige restaurantene, og endte til slutt opp på en skjønn pizzarestaurant. Der bestilte Amanda og Tamar pizza, men jeg og Gunhild var fortsatt mette etter biffen, så vi bestilte bare dessert. Eller dessert og dessert, det vi endte opp med var banan og is pizza. Eg var utrolig skeptisk, men det viste seg å være ganske godt, men likevel, en morsom kombinasjon. Det vi egentlig ville smake var sjokoladepizza, noe vi har hørt mye om siden vi kom hit, men det var pizzarestauranten tomme for, så det får bli en annen gang!

Nå i helgen hadde vi churrasco hos Rogerio igjen. Jeg kommer ikke over hvor godt det er, og for en fantastisk tradisjon. Nam. Og etter kirken på søndag var vi en liten gjeng ute og spiste hamburger. Etter det fikk jeg faktisk kjøre for første gang i Brasil. Det var kjempegøy. Utrolig lenge siden jeg har kjørt bil nå. Har fått tilbudet før, men da har jeg aldri hatt med meg lappen, men Gunhild har fått prøvd. Det er ganske annerledes enn i Norge, og skiltene er annerledes, men så lenge du har noen som forteller deg hvilket felt du bør ligge i, og hvor du skal ta av, så går det veldig greit.

Jentene paa Casa Sinai,eg og Gunhild, og noen av de damene som tar seg av de!
Fredag forrige uke hadde vi vår siste arbeidsdag på Aspamepe, før februar. Den skolen for funksjonshemmede som vi har jobbet på. Da hadde vi med oss masse snop til de, og vi hadde kjøpt et dominospill. Hver gang vi er på jobb bruker vi å avslutte dagen med å spille domino. En koselig avslutning på dagen, men det viste seg at det spillet vi hadde kjøpt, ikke var så bra kvalitet på, så vi ble nok lurt der, får kjøpe ett nytt spill til de en annen gang. I dag har vi hatt vår siste dag på Casa Sinai før jul. Det var en koselig dag. Vi hadde med oss masse brus, snop og chips, og en film vi skulle se, ”Facing Giants”, faktisk en grådig koselig film, med et godt budskap. Vi hadde også lagd et fint julekort til de, og fremkalt en del bilder jeg har tatt der. Så de blei veldig glad. På Casa Sinai skal vi faktisk jobbe litt i januar og, så det blir bra! Senere i dag skal vi ha portugisisk undervisning, og etter det skal vi kanskje bli med Amanda for å se en volleyballkamp.

Om julen

Her en dag tenkte eg på kordan det skal bli å feire jul her nede der alt er nytt. Tradisjonene er annerledes, og folk ser forskjellig på ting. I fjor feiret eg jul hjemme med masse pakker, kalender, juletre, julenisse, julefester og julepynt. Her nede kan vi ikke ha juletre engang fordi noen mener at det er ukristelig, ikke spør meg hvorfor. Det fikk meg til å tenke litt over hvorfor vi faktisk feirer jul. Det er slett ikke på grunn av pakkene og alt det andre som hører med til julen, det er faktisk fordi Jesus blei født den dagen. Her nede er fokuset helt og holdent på Jesus i julen, og det er helt fantastisk å se. Vi gir selvfølgelig julepakker til hverandre her nede også, men fokuset er på noe høyere. Ikke misforstå meg, jeg blei utrolig glad for julepakkene jeg fikk av dere mamma og Olaug, og alle julekortene, men selv om jeg gleder meg til å feire norsk jul neste år, skal det bli deilig å prøve å feire julen i mindre kår. Å virkelig få feiret en jul med fokus på julens virkelige budskap, uten at det forsvinner i alt annet julemas. Eg elsker julen hjemme, men no skal eg få prøve noe annerledes, og det skal bli spennende det og.

Glad i dere, og God jul!!!!

Klem fra Elisabeth

Adressen min

2007-12-12T18:41:00.000+01:00

-Tilfelle noen vil sende julekort!!! :D

Elisabeth
c/o Wolker e Lucelia Büll Thom
Street Domingos Boregio 548
Jardim Presidente
City Araçatuba
Sao Paulo
BRASIL

Sprøyte i rumpa og andre førjulsgleder

2007-12-01T13:43:00.000+01:00

Da har enda noen uker gått, og det er det er minst på tide med en oppdatering. Sorry at det tok en stund denne gangen, men vi har hatt det travelt med oppgaveskirving til Hald og ellers mye som skjer her nede i Brasil.

Forige helg var det Misjonærkonferanse her i Arcatuba. Da kom det en misjonær fra nord-øst og talte. Han bodde i vårt hus hele helgen og var veldig koselig. Ellers det som skjedde på konferansen var at det var møte hver kveld, og under disse møtene hadde jeg og Gunhild som vanlig delansvar for å passe barna. Det er en utrolig ordning de har her i grunn. At hver gang det er møte for de voksne så kan er det noen til å passe barna. Det var utrolig konge. Vi lekte fruktsalat og ellers andre leker som vi har lært her i Brasil. Før helgen kom det også noen norske jenter hit til Aracatuba. Jenny og Marit. Marit gikk på Hald for noen år siden, og da bodde hun hos Camila, Alex og Vanessa. Det er deilig å kunne snakke litt norsk igjen(med andre enn Gunhild).

Ellers går ting veldig bra. Portugisisken går stadig bedre, og arbeidet vårt på Casa Sinai går også bedre. Vi har slitt lit her med å aktivisere jentene, fordi veldig få egentlig er interessert i sport. Vi holder som vanlig på her fra 8 om morgenen til 14 på ettermiddagen. Rutinen vi har fått til nå er som følger 8-8.05 bønn for dagen. 8.10-8.30 Jentene spiser som vanlig frokost. 8.30 – 11.00 Vi driver med forskjellige sportsaktiviteter. Som vanlig fotball eller volleyball, eller begge deler, og jentene velger selv hva de vil. Etter hvert vil vi også begynne å bruke bassenget på området til å aktivisere jentene. Fra 11.00 til 12 går det som regel i prating med jentene. Fra 12-12.30 spiser vi som regel varm lunsj, ofte ris med forskjellig kjøtt til. 12.30- 14.00 går som regel i prating med jentene. De er ofte trøtte, og vil ikke drive med sport. Noen ganger stiller vi os i en ring og sentrer med volleyballen, men som regel vil de ikke dette. Da bare prater vi om løst og fast. Nå på onsdag fikk vi hatt en ganske interessant samtale med noen av jentene. Vi fikk vite mye mer om dem og livet de har levd. Mange har hatt det utrolig tøft, og har møtt utfordringer som mange 12-åringer i Norge ikke engang har lest om. Det viser seg at tre av jentene på senteret er gravide. Hun ene er gift og har vært det i tre år, hun er bare 17 år, men heldig som er gift og har en far til barnet.Det er en til jente som er 17 år og gravid, hun har vært gift med fetteren sin men nå er de skilt. Hun siste er bare 14 år gammel, men er heldigvis kjæreste med barnefaren. Ei anna jente som er 14 år gammel, har allerede fått et barn, men det døde. Mange utrolig triste og sjokkerende historier. Jeg merker at jeg har levd et veldig beskyttet og godt liv, og det får en til å tenke over virkelig hvor heldig en er med de mulighetene vi har i Norge. Nesten uansett hvilken situasjon en havner i finnes det en mulighet, for jentene her i Brasil er det få muligheter. De mangler ofte utdannelse, og staten har ikke de samme trygdesystemene som i Norge. I Norge er det enkelt når en blir gravid i hvertfall enklere, en får dekt barnetrygd, og ellers får en mamma- og pappapermisjon når barnet blir født.

På Aspamepe (skolen for funksjonshemmede som vi jobber på) går dagene som vanlig. Ingen flere har bitt meg, og navnene på elevene begynner å sitte bedre. Dette gjelder også generelt. Det er mange nye personer her og viktig men vanskelig å lære seg navn. Vi er vel snart ferdig med å lage julekort her og, nå som julen begynner å nærme seg. Det kan bli utrolig spesielt å skulle feire jul i ett fremmed land, men sikkert en opplevelse for livet!

I tiden etter at jeg kom til Brasil har jeg slete veldig med forskjellige ulykker som hr skjedd. Det ene var ikke over før det andre kom, noe Gunhild og eg og etter hvert finner veldig morsomt. Den første uken i Curitiba fikk jeg kink i ryggen, men det gikk veldig bra. Når vi kom til Aracatuba fikk både jeg og Gunhild matforgiftning eller noe, vi hadde hvertfall veldig vondt i magen i en uke. Med en gang dette var bra igjen datt jeg på sykkelen, en enkel skade, men ikke like enkelt når såret infiseres skikkelig selv etter grundig vask, og bruk av bandasje. Menmen, slike ting skjer. Jeg har i hvertfall gått inn og ut av sykehuset omtrent hver dag den siste måneden, de fleste der kan navnet mitt for å si det slik, og jeg begynner faktisk å lære sykesøstrene sine navn også. Nå forrige uke begynte akkurat det såret å gro, men da viste det seg at jeg har utviklet allergi, vi vet ikke mot hva. Det kan være så mangt. Jeg er ikke vant med dyr og bor nå i hus med både en katt og en hund. Men aller helst tror legene at jeg faktisk var allergisk mot bandasjen vi brukte på såret. Nå har jeg gått på antiallergiske tabeletter i en uke, men det har ikke virket så veldig bra. Derfor fant en lege ut at jeg heller måtte ta to sprøyter, for å være helt ærlig vet jeg ikke hvilke spøyter det var. Den ene måtte jeg ta i rumpa!! Jeg prøvde å få de til å ta den i hånden min, men detvar for lang spiss på den. Den andre fikk jeg ta i armen. Allergien har i hvertfall blitt mye bedre etter dette, så jeg regner med det hjalp! Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe om dette før er at jeg ikke ville at noen skulle gå å bekymre seg for meg i Norge, når jeg egentlig har det veldig fint, men nå om jeg er på bedringens vei (VIRKELIG) så var det vel på tide å skrive noe om det. Så nå får jeg håpe at jeg er ferdig med min del av uhell.

Min første svømmetur i Brasil

I går var jeg faktisk og svømte. Jeg og Gunhild har meldt oss inn på et treningssenter her i Aracatuba, men pga uhellene mine har vi ikke fått brukt medlemskortene så mye. I går tenkte vi det var på tide å sette i gang med treningen. Det var fantastisk deilig. Først kjørte vi intervaller på sykkelen i ca en time, deretter hadde vi en time med personlig trener på styrkerommet. Jada, her i Brasil får du virkelig service på treningssenteret. Etter dette syns vi at vi fortjente en avslappende dukkert i ett av bassengene. Vi var så fornøyde med oss selv der vi låg og bare fløyt på vannet og nøt livet. Dette var i hvertfall til en av badevaktene/svømmetrenerne bestemte seg for at vi måtte svømme noen lengder. Problemer som jeg har med å si nei til folk gjorde vi det, og deretter gikk vi hjem for å hvile. Jeg var knalltrøtt når jeg stupte i seng. Det var fantastisk deilig å få trent litt her nede, vi eter så mye god mat og koser oss så utrolig, at vi håper å få kommet oss på SESI(treningssenteret) minst tre ganger i uken.

Juleshopping

Med ny familie og nye venner her nede i Brasil fant jeg og Gunhild ut at det var smart å kjøpe folk noen små julegaver for å vise at vi bryr oss om de. Med tanke på at dere der hjemme desverre ikke får julepresang i år, nå når jeg er her nede og alt mulig, så har jeg råd til det! Så i dag skal jeg og Gunhild på julegaveshopping. Det skal bli utrolig gøy, og kanskje vi får kjøpt oss hver sin juice nede i byen også, det er min favoritt her nede!!

Ha det bra, vi sees!
Love & Peace fra Elisabeth

Språktrøbbel i Brasil

2007-11-10T15:21:00.000+01:00

Brasil er virkelig mer enn samba og fotball. Allerede etter en måned har vi fått oppleve litt av den varmen Brasil har å by på, ikke bare i forhold til temperaturen, men også det varme folket.

Før utreise gledet vi oss utrolig mye til å få oppleve en helt ny kultur, og lære oss et nytt språk. Planen helt fra jeg fikk tilbud om plass på Hald, var at jeg skulle begynne å lære meg språket i sommer, men egenstudie er vanskelig når du begynner fra bunn av. Planen utvidet seg til å bli en tanke om samarbeid med brasilianske elever på høstkurset ved Hald. Denne planen gikk heller ikke så bra. Så når vi ankom Brasil for vel en måned siden følte vi oss utrolig uforberedt. Heldigvis var første stoppested Curitiba. Der fikk vi virkelig møte brasiliansk gjestfrihet i de to jentene vi bodde hos. I Curitiba hadde vi også språkkurs. Det føltes utrolig vanskelig den første timen, totalt fremmede ord, ett uforståelig språk, men nå en måned senere er jeg imponert over hvor mye vi faktisk har lært. Vi lever stadig i ordboken, og kommer det noen vanskelige setninger er vi raske til å forklare at vi ikke snakker portugisisk, eller at vi ikke forstår, men ellers går alt bra. Vi greier allerede å forstå en del, og greier å holde en enkel samtale på portugisisk. Jeg har personlig aldri hatt ett godt øre for språk, og er derfor veldig fornøyd med utviklingen til både meg og Gunhild.

Churrasco, paa Marcelos bursdag, en nydelig dag med mange nye venner!

En varmere kultur

Det første jeg la merke til her i Brasil er at folkene er så mye koseligere. Ikke at nordmenn ikke er koselige, bare at brasilianerne virkelig ser ut til å ønske en god relasjon, uansett om du bare skal møte vedkommende for to minutter, mens du handler i en butikk. Det føles som om jeg har fått 1000 nye venner, men samtidig vet jeg at få av disse vil vare for livet. Man merker at mange er mer opptatt av øyeblikkelig god kontakt, enn av ett mer langvarig vennskap. Nå høres det kanskje ut som om alt bare har vært fryd og gammen her i Brasil. Vi har virkelig hatt våre opp- og nedturer her også. Merker etter hvert at turistfasen begynner å renne vekk, og nedturen med hjemlengsel begynner å komme! Likevel ville jeg aldri i verden gått glipp av den muligheten jeg har i år til å bli kjent med en helt ny kultur fra innsiden, og å lære et nytt språk.

Portugsisk

Her er noen enkle ord dere bør kunne når dere kommer til Brasil, og ellers har vi kommet veeeeeldig langt med kroppsspråk!!!

Takk – Obrigada
Vennligst – Por favor
Unnskyld meg – Com licença
Unnskyld – Desculpe!
Hei – Olà (eller mest brukt er vel bare ”oi”.)
Hade – Tchau
Mitt navn er… - Meu nome e ….
God morgen – Bom dia
God ettermiddag – Boa tarde
God kveld – Boa noite
Snakker De engelsk? – Você fale Ingles?
Jeg forstår ikke – Eu não entendo
Unnskyld, jeg snakker ikke protugisisk – Desculpe, eu não falo português.
Ja – Sim
Nei – Não
Strålende – estupendo
Hvor mye koster det? – Quanto è?
Jeg vil gjerne ha en Cola – Queria uma Cola
Is – Sorvete
Jeg liker – Eu gosto…
Vakkert – lindo
Strand – Praia
Forlovede – Noivo
Familie – Familia
Jeg studerer – Eu estudo
Jeg arbeider – Eu trabalho
Varmt – Calor
Trøtt – Cansada
Gift – Casada (pass på å ikke blande de to, det har vi gjort en del!)
Snakker jeg så dårlig portugisisk? – O meu português è assim tão mao?

Sånn nå har dere den viktigeste portugisisken, så nå er det bare å pugge! (Spesielt dere Mamma & Pappa, Christina, David og Sven, Agnar og Oystein som kommer en tur nedover!)

Beijos ,
Elisabeth

En liten gjeng fra Acanorte, en campingtur vi var paa en helg med ungdommer fra de forskjellige menighetene i omraadet.

Regn i paradis

2007-10-27T21:19:00.000+02:00

Denne uken har vi begynt for fullt med oppgavene våre her i Brasil. Deilig å komme skikkelig i gang!

Gratis sukkerspinn, nam, deilig, kan tro vi benyttet oss alle sammen! Sweet!!!

Lørdag var det full feiring for barna i kirken. Det var ett-års dagen til søndagsskolen, og dette ble feiret skikkelig med en Noahs Ark-dag. Sidney hadde laget noen skikkelig fine plakater av Noahs Ark + masker til søndagsskolebarna, som de brukte når de fremførte en sang om Noahs Ark. De var skikkelig flinke, og det var gøy å se på engasjementet både barn og voksne viste gjennom hele denne dagen. Etter skuespillet om Noahs Ark, var det tid for leker og mye annet. Vi hadde sekkeløp, innleid trampoline, hot-dog, brus, en stor og fin kake, gratis sukkerspinn m.m. Nam! Etter feiringen var det som vanlig en eller annen som inviterte på Churrhasco, Grillings. Jeg og Gunhild var om vanlig klar for det, og det blei en koselig kveld med nye venner her i Brasil.

Fullt engasjement rundt barnas dag i kirken, utrolig gøy å se!

Under opprydningen ble det bildesession med barnas masker, klovneutstyr m.m.

På søndag fikk jeg treffe Wolker, mannen til Lucelia som jeg bor hos, for første gang. Fun. En koselig mann, men jeg må innrømme at vi ikke har pratet så veldig mye enda, siden han bare snakker portugisisk og jeg norsk/engelsk. Men har prøvd litt, og tror nok det skal gå bedre etter hvert. Føler vi har lært veldig mye til å ha vært i Brasil i bare tre uker, samtidig er det veldig vanskelig når folk rundt oss ikke forstår hvorfor vi ikke greier å snakke portugisisk. Hallo, vi har vært her i tre uker. Den som har lært seg ett språk på bare tre uker er velkommen til å komme med tips! Ellers går det veldig bra, føler vi er i stand til å kommunisere enkelt, og ellers bruker vi ordboken mye. De nærmeste vennene vi har fått, stedene vi arbeider, og familien jeg bor hos er veldig forståelsesfulle så detgjør alt lit enklere.

En stor padde jeg fant utenfor en dag, huset mitt og hunden ”Humble” som jeg blir mindre redd for, for hver dag som går.

Mandag hadde jeg og Gunhild vår første fridag. Vi tenkte jippi, den skal vi bruke efektivt til å få sett litt av byen, trene, fremkalle bilder, ta manikyr, lære portugisisk osv. Klokken 12 stakk jeg bort til Gunhild, der snakket jeg litt med Donna Orda, også bestilte hun Moto-taxi for oss ned til byen. Det var utrolig gøy, tror jeg aldri vil ta vanlig taxi igjen. Nede i byen fikk vi gjort alt vi ville, men på grunn av tett program gikk timene fort. Vi hadde det gøy. Hjemme satt familien til Gunhild g var bekymret for oss, noe vi ikke hadde noe aning om mens vi fartet rundt fra det ene og det andre i byen. Klokken 7 kom vi hjem glade og fornøyde etter en effektiv dag, helt klare for å bruke kvelden på å lære portugisisk med Lucelia. Dessverre viste det seg da at de hadde vært litt bekymret for oss. Det var en ekkel følelse. Vi gjør ting feil, selv om vi ikke vet at det er feil. Samtidig kan jeg ikke hjelpe for å lure hvorfor de ikke ringte til oss på mobilen viss de var så bekymret, menmen er vel litt norsk tenking det der. Det gikk hvertfall bra, neste gang må vi bare huske å si fra hvor lenge vi blir borte.

Da jeg skulle sykle hjem fra Gunhild mandags kveld, greide jeg å dette på sykkelen. Au! Er lenge siden jeg har gjort det før, så husket egentlig ikke hvor vondt det gjorde(men så er jeg litt pingle og da). Det sluttet i hvertfall aldri å blø, men nå er det bedre. Tirsdag og onsdag hadde vi våre første arbeidsdager på Casa Sinai. Det er ett hjem for unge jenter, hvor jeg og Gunhild skal jobbe to ganger i uken. Må si det føles litt håpløst med den jobben. Meningen er at vi skal drive idrettsaktiviteter med disse jentene, men tidsrommet vi er der er fra 8-15. Det er ikke mange som er giret på sport så lenge. De to første timene går veldig bra, men resten blir brukt lite effektivt. Håper og tror at når vi kan språket bedre, så blir dette arbeidet enklere også. Vi hadde fotball i en time, deretter noen norske leker, som vi faktisk greide å forklare med den portugisisken vi kan. Vi hadde Blitz-leken, men kalte den ”Policia”. Denne leken elsker jentene, vi prøvde oss også på ”danse-sisten”, kreativt kalt ”dance-Cobra” på portugisisk. Denne uken har det vært elendig vær også, så håper aktiviteten øker når det blir finere vær. Kan i grunn godt skjønne at det ikke frister så veldig å leke ute, når regnet plasker ned, ikke bare i byger, men konstant hele dagen, i store mengder!

Hva gjør du når noen biter deg?

Resten av uken har gått som normalt, vi har arbeidet på Aspamepe, og vi har brukt tid med familiene våre og lært portugisisk. En episode jeg tror jeg sent vil glemme, er at på Aspamepe, mens vi holdt på å lage julekort var det en jente som bet meg kjempe hardt i armen, mens jeg skulle hjelpe henne. Jeg har store bitemerker. Jeg er sikker på at hun ikke forstod helt hva hun gjorde, eller konsekvensene av det, men jeg kan ikke noe for at jeg er litt redd for denne jenta nå. Håper det går over, for alt jeg ønsker er å kunne være til hjelp. Dessverre turde jeg ikke å hjelpe denne jenta mer denne uken, litt redd for å få flere bitt, men neste uke skal jeg prøve å hjelpe henne igjen, i håp om at hun ikke biter meg! Det er ikke alltid lett å vite hva en skal gjøre i enkelte situasjoner, spesielt når en ikke kan kommunisere. Det jeg gjorde var å forstette som vanlig med å hjelpe resten av gjengen med julekortene. Hadde det samme skjedd hjemme i Norge, er jeg ganske sikker på at jeg hadde tatt meg en prat med jenta, men dette kunne jeg jo ikke gjøre nå på grunn av spårksituasjonen.
En stor fotballbane ca 5o meter fra huset mitt, sweet!

Have fun og mad!

Varme klemmer fra Elisabeth

Pizzakveld

2007-10-19T21:07:00.000+02:00

Brasilianerne er fantastisk sosiale. Det kommer hele tiden folk på besøk, dess flere dess bedre. Utrolig koselig. En kveld hadde vi noen venner over på pizza. Lucelia lagde til. Det var utrolig koselig. Etter middagen satt vi i stuen og slappet av, da så ungene at jeg og Gunhild var veldig varme, derfor begynte de å vifte med puter for oss, slik at vi fikk ventilasjon. Det var veldig morsomt, og fantastisk deilig. Det viser litt av den omsorgen og gjestfriheten brasilianerne har, allerede fra de er små.
Gunhild, Bea og Camila. Bea og Camila viftet for oss! Sweet!

Making faces!! Funny!

Menneskelige vifter og brasiliansk gjestfrihet. Ungene er nydelige!!

Araçatuba

2007-10-19T20:27:00.000+02:00

Bussene i Brasil er fantastiske! Jeg har sjelden klart å sove i buss før, men når jeg og Gunhild skulle reise 11 timer med buss fra Curitiba til Araçatuba, gikk det veldig bra. Tror nesten jeg sov hele veien, men hadde faktisk tatt en bilsyketabelett, så var kanskje derfor. Da vi ankom Araçatuba i 6 tiden om morgenen, møtte Lucelia og Silvia oss på bussstasjonen. De kjørte oss hjem til huset mitt, der vi spiste frokost og sov noen timer til. Jeg skal bo hos Lucelia og mannen, Wolker, under praksisoppholdet mitt her i Brasil.

Huset deres er riktig nydelig, og vi har en katt og en hund. Flaks at jeg ikke er litt småredd for begge! Men de er skjønne da! Rommet mitt er nydelig, og heldigvis har jeg en vifte! Det er småvarmt her! Vi har enda ikke funnet ett termometer, men tror gradene på det minste er 30, og det er vell mens det regner. Men slapp av, i går fikk vi vite at den kalde tiden her i Araçatuba er over om 6 dager, og da blir det endelig varmt!

Allerede min første kveld i Araçatuba kom det gjester på døren, det var noen ungdommer fra kirken som lurte på om jeg ville være med å se film, dessverre hadde jeg allerede skiftet og pusset tennene for å legge meg, fordi jeg var veldig trøtt etter reisen, så Lucelia takket høflig nei for meg. Har angret litt på det senere, men gjort er gjort. Den andre kvelden vår her ble vi invitert på Churrasco av noen i kirken. Riktig hyggelig!! Churrasco er egentlig en god gammeldags grillkveld!! Kjempe festlig! Da fikk vi tid til å bli bedre kjent med de vi bor hos, og også andre venner i kirken. Heldigvis ble jeg tatt frem for å danse, det var flaks siden jeg alltid har vært veldig god til det. Derfor ble jeg veldig glad da det viste seg at det bare var en enkel selskapsdans for moro skyld, nemlig krabbedansen, festlig! Brasilianerne virker å være veldig avslappet, og er ikke redd for å drite seg ut, noe jeg synes er utrolig deilig og chill. Det er hvertfall det inntrykket jeg har fått. Det er veldig lett å få venner her, og selv folk du kanskje aldri skal møte igjen hilser deg med et smil, og slår gjerne av en prat.

Resten av tiden her i Araçatuba har vi brukt til å lære mer portugisisk. Jeg syneslæringen til nå har gått veldig fint, men gleder meg veldig til vi kan nok til å føre en vanlig samtale. Her i Araçatuba kan få folk engelsk, så det skaper nok noen språkbarrierer, men til nå synes jeg vi har klart oss fint. Vi går konstant rundt med ordbok, og bruker ellers den portugisisken vi kan. Ellers har vi blitt kjent med byen Araçatuba, og vi har blitt introdusert i kirken, og på Casa Sinai, der vi skal jobbe to dager i uken. Casa Sinai er et hjem for unge jenter som har levd på gaten. Jeg gleder meg veldig til å få begynne å jobbe der neste uke. Tirsdager og onsdager skal jeg og Gunhild, alene, ha sportsaktiviteter med disse jentene fra 8.00-15.oo. Det skal bli utrolig spennende og interessant, ikke minst pga språket. Men sport er vel også et internasjonalt språk i seg selv, så jeg er egentlig ikke så veldig urolig. Disse jentene er fra 8-ca 15 år. Gleder meg til å bli bedre kjent med de.

Denne uken har jeg og Gunhild også begynt med vår første oppgave her nede. Vi skal være hjelpelærere på en skole for spesielle barn. Skolen heter Aspamepe, og læreren som jobber der er fantastisk tålmodig og kjærlig. Dette arbeidet har allerede vært lærerikt for oss, og vi er glad for muligheten til å jobbe innenfor dette feltet. I går hjalp vi til i en mattetime, og det gikk faktisk veldig bra. For vi kunne å telle på portugisisk, så vi kunne faktisk hjelpe til med regneoppgavene. Etter mattetimen var det tid for å lage julekort. Jeg følte at det ble litt spesielt, siden vi fortsatt er i oktober, men det var veldig koselig. Butikkene her nede i Brasil er forresten allerede stappfulle av julepynt, morsomt!! Så langt er jeg veldig fornøyd med oppgavene vi har fått her nede, og veldig godt fornøyd med Brasil og Araçatuba. Det blir seff litt hjemlengsel nå på begynnelsen, men tror det hjelper mye at vi har kommet ganske kjappt inn i oppgavene våre. Neste uke begynner vi for fullt, det skal bli deilig!

I løpet av vår første uke i Araçatuba har vi også allerede fått delta i søndagsskolearbeidet, og vært med ungene i kirken, en del ganger. Lucelia som jeg bor hos har vært flink å ta meg med på ting! Lucelia kan en del engelsk, så kommunikasjonen med henne går bra, Gunhild også er heldig for hun bor i huset til en veldig koselig dame, donna Ordalina, men i tillegg bor det en brasiliansk misjonær der, Silvia, hun kan veldig godt engelsk. Så begge har noen å snakke med.

Vi har forresten kjøpt oss hver sin fete sykkel, hehe, med kurv og drikkeflaskeholder og det hele! De er gode å ha når vi skal til og fra jobb! Setene syklene kom med var forresten utrolig harde, men jeg og Gunhild tok saken i egne hender, og uten å kunne mye portugisisk fikk vi faktisk sykkelmennene til å bytte seter for oss, det kostet seff litt, men nå heter sykkelsetene våre ”supergel” og som navnet sier, er de myke som bare det! Vi har også meldt oss inn på et treningssenter som ligger ca 200 meter fra huset mitt. Der har de fotball, basket, volleyball og futsalbaner. Det har også flere svømmebasseng, som kan bli deilig å bruke på varme sommerdager her i Brasil.

Håper dere har det bra hjemme, og ikke fryser for mye!
Stoooor klem fra Elisabeth, som koser seg veldig i Brasil!

Curitiba

2007-10-19T19:43:00.000+02:00

Onsdag 3 oktober kl 01.00 om natten landet vi på flyplassen i Curitiba etter en laaaang tur. For min del begynte turen fra Ålesund allerede kl 19.00. Da jeg skulle ta fly til Oslo, og sove på hotell, før flyet skulle gå videre til Brasil tidlig neste morgen.

I botanisk hage, Gunhild, Mateus og Karina

I Amsterdam måtte vi si hade til mange Hald-studenter som skulle til alle verdens hjørner, alle like spente på oppgavene som ligger foran oss. Da vi ankom Sao Paolo, etter 12 timer i fly fra Amsterdam, ble vi møtt av en vegg av varme. Sykt. Ikke lenge etter var det på tide å si adjø til det andre Brasil-teamet, Synnøve og Kjetil. I Curitiba ble vi møtt av Mateus Fonseca The Man . Han skal være sjefen til meg og Gunhild her i Brasil. I fjor var han Hald-student selv, og utplassert i Norge, faktisk i min kjære fødselsby Bergen. Så heldigvis har vi enda en Brann-supporter her i Brasil. Forresten utrolig kjedelig at de vinner serien i år, når jeg er i Brasil! Velvel, med seg hadde Mateus den skjønne Karina. Tror de fikk litt sjokk når de så størrelsen på bagasjen vår!! Bilen de kom med var ikke så stor. Men hva kan man forvente når bagasjelimiten vi fikk var på 46 kg + håndbagasje, tror forresten mitt var litt overvekt, bare håndbagasjen var ca 20 kg, men det snakker vi ikke om! I hvertfall fikk vi til slutt klart å stue alt sammen. Jeg hadde ikke sovet siden vi var i Norge, så vet ikke helt hvilket inntrykk de fikk av meg denne første gangen, men jeg prøvde å være blid og koselig. Mateus og Karina kjørte oss til leilligheten vi skulle bo i, i Curitiba. Vi fikk overnatte hos Renata og Rebekka, og Kiss(hunden deres). To veldig koselige brasilianske jenter. Renata har bodd i Norge i ett år, fordi hun gikk på folkehøgskole der. For fem år siden vel og merke, og hun kunne nesten flytende norsk! Utrolig bra!! Uken i Curitiba gikk med til å lære portugisisk med den strålende læreren vår Sandro. Vi ble også bedre kjent med Mateus, og fikk flere brasilianske venner. Mateus viste oss også rundt, og lærte oss om brasiliansk kultur. En dag var vi i botanisk hage i Curitiba. Ett fantastisk herlig sted, utrolig vakkert. De hadde skilpadder i vannet , og flere eksotiske dyr (syntes vi). En annen dag tok Mateus oss med på konsert. Det var konge. Utrolig avslappende og rolig, deilig musikk. Eg sovnet faktisk, tabbe, eg vet det, men musikken var så herlig, og eg var så alt for trøtt! I Curitiba fikk vi også prøvd ut litt av hva Brasil har å by på i matveien. Vi prøvde masse biff og annet kjøtt, det er herlig her i Brasil, også prøvde vi noe som er veldig brasiliansk, ris og bønner. Det er faktisk veldig godt! Vi har fått smake en brus som er spesiell her, den heter Guaranja, og smaker farlig godt, nesten som champagnebrus, men bedre!
Renata og Kiss, Meg,Jonas og Gunhild

I Curitiba møtte vi også venner, og venner av venner hjemme i Norge. Søndagen møtte jeg, Gunhild og Mateus, Jonas Nordstrand og misjonærkameraten hans på markedet i Curitiba. Jonas er en kamerat fra Valderøy, nesten naboen min faktisk, i år reiser han rundt sammen med en misjonær her i Latin-Amerika. Det var utrolig hyggelig å møte på et kjent ansikt, her blant alle ukjente. En annen dag tok jeg og Gunhild taxi ned til sentrum for å møte Xoyo. Xoyo er en kompis av Thiago. Thiago går på Hald i år, og kommer fra Curitiba. Xoyo ventet på oss utenfor et kjent senter i Curitiba. Vi vandret med han litt og fikk blant annet sett universitetet, som er det eldste i Brasil. Deretter gikk vi på en koselig cafè. Eg drakk kaffe for første gang, tenkte at nå når jeg er i Brasil må jeg nok lære å drikke kaffe før eller siden, så tenkte å begynne soft med en Mocca. Men selv en Mocca hadde for mye kaffesmak for min gane. Jeg drakk opp hele (stolt) men tror nok ikke det blir så mye kaffedrikking fremover, til tross for at jeg er i kaffens hjemland.

Xoyo, Thiagos venn, meg og Gunhild

Den dagen vi skulle dra fra Curitiba møtte vi Mona Dysjeland, hun er misjonær for NMS i Brasil, og arbeider for tiden på CPM som lærer. Hun tok oss, og Eldrid og Alf(to andre nordmenn) med rundt på sightseeing i Curitiba. Det første vi så var museumet for en norsk kunstner. Alfred. De på museet syntes det var veeldig stort at vi var nordmenn, og inviterte oss som æredsgjester til en kunstuke de skal ha i november. Dessverre er ikke jeg og Gunhild i Curitiba da, men Mona vil nok komme som represenant for oss alle. Deretter gikk turen til Tv-tårnet, der vi fikk sett hele byen ovenfra. Da så vi virkelig hvor stor Curitiba er! Skjønner godt at den byen har nesten 2 mill innbyggere. Den var stor. Etter tv-tårnet begynte vi å få dårlig tid. Min koffert stod omtrent upakket igjen hos Rebekka og Renata. Wops. Men det gikk helt fint, da Mona skulle kjøre oss til bussholdeplassen var alt ferdig pakket, det eneste som var stress var å klare å få alt inn i bilen. Det var nemlig den samme som Mateus brukte til å hente oss med på flyplassen, men denne gangen visste vi i det minste at vi ville få plass på et vis!
Jeg drakk kaffe for første gang, stolt, men syntes ikke det var godt!!

Hard to say goodbye!

2007-10-19T18:51:00.001+02:00

Først måtte jeg ta farvel med alle gode venner jeg har fått på Hald, så kom tiden for å ta farvel med venner og familie hjemme.
Hald-studenter: Lykke til på praksisplassene, jeg gleder meg til å se dere igjen til våren!

Når tiden var inne for å si hade til alle hjemme, blei alt veldig trist!

Glad i dere alle sammen, og savner dere massemasse!

Gleder meg til å se dere igjen! Og gleder meg masse til å få besøk!

Søsken- ta godt vare på mamma og pappa.
Mamma og Pappa –ta godt vare på mine kjære søsken og Sven!

Klem fra Elisabeth

Sven er søt!

2007-10-19T18:34:00.000+02:00

Den 29.09.07 tok Sven meg med på kinesisk restaurant. Deretter gikk vi opp og for å se på utsikten fra Aksla. Senere kjørte vi til Alnes for å gå en romantisk tur. Det var riktig koselig, og jammen tror du ikke gutten drog opp ringer fra lomma? Det var veldig romantisk og koselig Sven! Så for de som ikke visste det, jeg er nå forlovet. Datoen for bryllupet er IKKE satt! Først skal jeg konsentrere meg om arbeidet her i Brasil. Det blir en stor utfordring å være så lenge borte fra kjente og kjære, men jeg skal nok greie det(om ikke alene så med Guds hjelp!) Det er et viktig arbeid vi får lov til å gjøre her borte, så nå vil jeg ha fullt fokus på arbeidet. Jeg gleder meg til alt jeg skal få oppleve her i Brasil, og selvfølgelig vil jeg nok lengte litt hjem. Gjør det allerede. Spesielt til forloveden og nærmeste familie, men jeg er forberedt på å gjøre det beste ut av det. Det er faktisk en utrolig stor drøm som går i oppfyllelse når jeg får lov til å gjøre dette. Når jeg kommer hjem til våren er det kanskje tid for at nye drømmer kan gå i oppfyllese, vi får se!

Begynnelsen på et perfekt år?

2007-09-10T14:15:00.001+02:00

Sånn fotballmessig ser dette året ut til å kunne gå bra. Veldig lite relevant til hva jeg skal gjøre dette året, men likevel så konge at det bare måtte komme med på bloggen. Brann har mulighet til å ta seriegullet for første gang siden 1963, og Liverpool gjør det hvertfall foreløpig bra! Fett! (Viss Ålesund holder seg i Tippeligaen og Valder i tredjedivisjon, så er det også ett ekstra pluss!)

Håper tabellen blir noe a la det samme mot slutten av sesongen!

Uææææ nå reiser jeg snart

2007-09-09T18:21:00.001+02:00

Om bare tre uker skal jeg og min teammate Gunhild reise til Aracatuba i Brasil. Jeg gleder meg noe helt sykt, men det er også med litt blandede følelser jeg skal forlate Norge. Tenk å gå glipp av norsk jul, norsk melkesjokolade, norsk natur, norsk luksus og ikke se venner, familie og kjæreste på seks måneder. Helt sykt trist. Heldigvis vet jeg at dette er ett år jeg kommer til å vokse noe helt utrolig sammen med Gud, og lære mye mer om meg selv. Det skal bli helt ufattelig gøy å møte nye mennesker, en ny kultur og lære ett nytt språk. Portugisisk blir en stor utfordring, men jeg og Gunhild skal nok klare å knekke språkkoden til slutt.

Å gi slipp på norsk luksus er ikke vanskelig når jeg vet at jeg skal få oppleve utrolige ting, og få et fantastisk halvår sammen med Gunhild i Brasil.

Min teammate Gunhild, sammen med Sissil og Solvår.

Brasil

2007-09-09T18:03:00.000+02:00

Reiseguide til Brasil (Hentet fra www.travelmarket.no)

Brasil vekker drømme om tropiske regnskoger, berusende netter med karneval og en evig blå himmel, hvorfra solen kaster sine stråler ned på kritthvite sandstrender. Rio de Janeiro kaller på gjestene sine med eksotisk mystikk, og Amazonasjungelen byr på uuttømmelige muligheter for den eventyrlystne reisende. Det enorme grønne landet har alt som navnet lover og mye mer til. Størrelsen på Brasil og landets fantastiske allsidighet gjør landet til en perle for alle, som ønsker å kaste seg ut i eventyret.

Fakta

Lokalt navn
Republica Federativa do Brasil

Hovedstad
Brasilia (1.700.000)

Areal
8.511.965 km2

Hovedpråk
Portugisisk.

Største religion
Katolisisme

Innbyggere
172.860.370

Styreform
Republikk

Geografi
I midten av landet finnes et kjempestort flatt område, hvorfra en mindre fjellkjede reiser seg hist og her. Den 7500 kilometer lange kysten er isolert fra resten av landet av en mindre fjellkjede og er karakterisert ved lange sandstrender, rolige bukter og en del småøyer. I nord finnes 20 prosent av verdens ferskvannsbeholdning og 30 prosent av klodens skogareal i Amazonasjungelen.

Valuta
REAL (R$), 1 Real = 100 centavos

Drikkevann
I få storbyer går det an å drikke vannet direkte fra springen, men for å unngå sykdommer er det best å holde seg til vann på flaske.

Atferd og oppførsel
Punktlighet er ikke vanlig i Brasil. Bli ikke fornærmet hvis en brasilianer kommer et par timer for sent til en avtale og føl deg ikke forlegen, om du selv kommer for sent. Brasilianerne hilser personer av det motsatte kjønnet med et "air-kiss" på begge kinner. Å gå kledt i badebukser og badesandaler i den indre byen er ikke forbudt, men en slik påkledning vil stemple deg som en simpel gringo. Pen påkledning respekteres høyt i Brasil.

Bilder og stuff fra Hald

2007-09-09T16:37:00.000+02:00

De første ukene på Hald Internasjonale Senter har vært kjempe utfordrende og utrolig gøye. Har fått utrolig mange nye inntrykk og opplevelser på kort tid, men det er bare gøy!

Har møtt mange greie mennesker. 67 folk fra 13 ulike nasjoner. Jeg har blitt bedre kjent med Gunhild som

jeg skal reise til Brasil sammen med. Sissil og Hege som jeg deler rom med er også überkoslige og de internasjonale studentene er utrolig varme og lette å snakke med. Undervisningen går også bra, mange spennenende temaer og ulike former for undervisning. En dag lærte vi om sammarbeid ved å se tegnefilmen Antz, artig! En helg reiste også hele gjengen på blåtur i skauen. Hele denne helgen hadde vi team-building i fokus. Kjempe spennende!

Her kommer noen bilder fra første tiden på Hald. Enjoy!

Kuzco, vi møtte han på Blåtur på Gaupestad

Eg og Juliana fra Tanzania

Jeg og Pamela fra Uganda

Team-building, det gjelder å stole på de andre

Sak Li og Helene

Ragnhild

Joshua og Johannes

Joseph

Rock

Thiago

På blåtur

Inger Johanne og Rock

Mari, Ane, Solvår, Sissil, johannes og Hege